A Travellerspoint blog

Cao Dai templet og Cu Chi tunellene utenfor Saigon

Et siste sprell i Vietnam før Kambodsja står for tur :-)

semi-overcast 27 °C

Turen gikk videre fra Nha Trang med tog til Saigon, eller Ho Chi Minh City som stedet har blitt omdøpt til ære for Vietnams folkehelt Ho Chi Minh. Ja; tiden er kommet for å fortelle historien om den mye omtalte herremannen, men ikke før senere i dette innlegget. Togturen tok ca 6 timer; heldigvis hadde vi vestlige forran oss denne gangen og det var mye å se på langs togskinnene. Vi var alikevel veldig happy når vi kom frem til Saigon og var ikke noe mindre happy over å få et rom på “Beautiful Saigon II” midt i backpackerstrøket. Rommet var langt fra det fineste vi har hatt på turen, men langt fra det verste heller.

Saigon er en storby med over 5 millioner innbyggere. Vi var litt skeptiske på forhånd, siden alle vi hadde snakket med om temaet sa at Saigon var mer slitsom enn Hanoi. Siden vi absolutt ikke likte Hanoi gledet vi oss ikke akkurat til denne byen. Men nok en gang ble vi positivt overrasket; gatene var stillere, selgerne var færre og byen inneholdt både ordentlige butikker med prisede varer og ordentlige spisesteder! Det krydde fortsatt av mennesker, men stedet var mye behageligere enn hovedstaden; det var til og med mulig å gå på fortauet på utvalgte steder :-)

Dagsutflukt til tunellsystem og merkelig kirke.
Siden vi ikke hadde så mye tid i Saigon, bestemte vi oss for å bli med på gruppetur til stedets to turistattraksjoner. Var busstur med meget engasjert guide. Vår kjære guide var stolt av sin noe broken english og snakket ustoppelig. Tror aldri jeg har lært så mye unyttig på så kort tid - hehe! Og for å gjøre det helt klart; vi snakker om seks timer busstur med kontinuerlig infostrøm via mikrofon! Men; han kunne sine saker og noe var tross alt spennende :-)

For en arkitektur!!

For en arkitektur!!

Cao Dai tempelet; turens første stopp var Cao Dai tempelet ca tre timer utenfor Saigon. Templet, eller kirken, er et merkelig syn fra utsiden, enda merkeligere fra innsiden og religionen er for sikkerhets skyld en blanding av alle verdens religioner. Menigheten (eller sekten kan man vel si....) har åpnet dørene til sine messer for å vise offentligheten hva de holder på med. Vi fikk ikke delta på messen, men beskuet hendelsen fra et galleri inne i templet.

For et byggverk!!!

For et byggverk!!!

DSC_0008

DSC_0008

Selve templet er gedigent og bygget som en sammensetning av tre religiøse hovedrettninger; to parallelle tårn som i den katolske kirken, et tårn med statuer fra buddhismen og ett tårn midt på med drage som symboliserer hinduismen. Dragen står på toppen av en jordklode, noe som betyr at religionen omfavner alt og sikter på å “frelse” hele verden i sin tro.

DSC_0104

DSC_0104

Det altseende øyet

Det altseende øyet

Inni er templet helt annerledes enn jeg hadde forestilt meg på forhånd. Her er søylene formet som drager, taket skal se ut som himmelen, med skyer og stjerner. Gulvet består av millioner av små fliser og alteret utgjøres hovedsaklig av en jordklode med et øye på; det altseende øyet. Religionen tror på alle guder fra alle religioner, men ser på dem mer som profeter enn guder. Hovedguden som står over alle andre guder, eller profeter, er himmelen. Himmelen ser og styrer alt. Fascinerende!

Drager i lange baner

Drager i lange baner

DSC_0016

DSC_0016

Den største guden av dem alle!

Den største guden av dem alle!

DSC_0040

DSC_0040

Kirken vi besøkte er hovedsete for Caodaismen. Religionen har i dag kirker og trossamfunn over store deler av verden - hovedsaklig grunnlagt av vietnamesiske båtflyktninger. Jeg hadde ikke hørt om hverken denne religionen eller noe lignende den tidligere, noe som gjorde det ekstra spennende å besøke kirken.

På besøk i den mest spesielle kirka vi har vært i noen gang!

På besøk i den mest spesielle kirka vi har vært i noen gang!

Bønn og tilbedelse finner sted i Cao Dai kirken fire ganger daglig; hver sjette time. Altså ved midnatt, seks på morgenen, midt på dagen (kl tolv) og klokken seks på ettermiddagen. Det var messa midt på dagen vi fikk beskue. Var en helt merkelig stemning der inne; først kom de høye herrer; de religiøse lederne i sine gule, røde og blå kapper. De var flinke byggherrer, og menn med andre positive (for sekten) egenskaper. Deretter kom menigheten togende inn; alle kledd i hvitt. Mennene til høyre og damene til venstre med en indre rangordning. Alle damene hadde oppsatt hår og lang hvit kjole. Inntogingen i kirken ble akkompagnert av unge jenter som sang/ hummet oppe på galleriet. Med unntak av sangen var det helt stille inne i kirken under seremonien. Etter hint i sangen utførte tilhengerne et gjentagende rituale, hvor de satte seg ned på kne, gjorde korsets tegn og tilba; og alt foregikk synkront som en nøye innøvd dans. Fascinerende! - ett sted jeg absolutt ikke angrer på at jeg brukte en halv dag av mitt liv på å besøke!

DSC_0019

DSC_0019

DSC_0051

DSC_0051

Prosesjon på vei opp kirkegulvet

Prosesjon på vei opp kirkegulvet

DSC_0057

DSC_0057

DSC_0062

DSC_0062

DSC_0070

DSC_0070

DSC_0072

DSC_0072

DSC_0073

DSC_0073

DSC_0084

DSC_0084

Massesugesjon??

Massesugesjon??

Koret i farta

Koret i farta

Bønnetid!

Bønnetid!

Den katolske delen av kirketemplet

Den katolske delen av kirketemplet

En forenklet beretning om Ho Chi Minh og hvordan Saigon ble hetende Ho Chi Minh City;
Nå har jeg kråket om Ho Chi Minh i så mange innlegg at det er på høy tid å fortelle hvorfor denne skjeggete mannen er så viktig for Vietnameserne. Da Vietnam delte seg i Nord og Sør Vietnam var dette hovedsaklig fordi den ene delen ville være kommunistisk, mens den andre delen ville være republikk. Kommunistiske Kina støttet nordvietnam, mens frisinnede Frankrike støttet sørvietnam. Mens Japan kom inn i bildet på et eller annet tidspunkt og rappet deler av landet. Nord og sør fungerte bokstavelig talt som to separate land med hver sin hovedstad, hver sin leder og her sin ideologi. Det eneste de måtte samarbeide om var økonomi, noe som førte til mange problemer.

DSC_0085

DSC_0085

Ho Chi Minh blir sett på som landsfaderen og Vietnams frelser. Hans egentatte navn betyr “den som opplyser” og han var en ivrig kommunist. Vår venn studerte utenlands i åtte år, før han kom tilbake og ble bl.a. statsminister i nord - vietnam og leder frigjøringen fra Japan. Ho Chi Minh var også den som satte i gang vietnamkrigen. Krigen som hadde til formål å forene nord og sør og gjøre begge kommunistiske. Ho døde under Vietnamkrigen og fikk aldri se utfallet av den.

Kirketempel besøk :-)

Kirketempel besøk :-)

Landshelten ønsket selv å bli kremert, men siden han var blitt en så stor folkehelt ble hans døde kropp balsamert og lagt i et mausoleum i Hanoi; mausoleumet ligner på kommunismens leder og Ho sitt store forbilde, Lenin sitt meusoleum. Den balsamerte mumien kan sees den dag i dag, men vår venn var på ferie (restaurering) i Russland da vi var i Vietnam, så det ble ingen mumie på oss! For å hedre den døde landshelten ytterligere, ble Sør - Vietnams tidligere hovedstad Saigon omdøpt til Ho Chi Minh City i 1975. Sammen med det faktum at Ho faktisk betegnes som en landshelt, er dette et stort mysterium for meg og min logiske sans. 1) Vietnamesere flest er i dag glade for å slippe sentrale punkter fra kommunismen som å ikke kunne eie sitt eget hus, gård eller fabrikk, samtidig som de hedrer han som introduserte dem for kommunismen. 2) De kaller mannen som startet krigen som drepte utallige vienamesere og sendte like mange på flukt for landsfaderen. 3) Vietnamesere sier de elsker Ho Chi Minh, men kaller selv Ho Chi Minh city som har fått sitt navn til ære for denne elskede fyren, for Saigon. 4) Og bare for å gjøre det hele enda litt mer kvalmt og merkelig så omdøper de byen som var hovedsetet for kommunismens motstandsbevegelse til ære for kommunismens forkjemper (og forøvrig selvoppnente og ikke internationalt anerkjente statsleder). Makan!

Cu Chi tunellene; tunellsystemet Cu Chi utenfor Saigon ble bygget av Vietcong under vietnamkrigen. Etter at Ho Chi Minh hadde startet borgerkrig i 1953 for å gjøre hele Vietnam kommunistiske, blandet USA seg inn i 1963. Innblandingen skyldtes (offisielt....) at amerikanerne ikke ville at kommunismen skulle overta verden. Cu Chi tunellene ligger i et område som heter Goti. Amerikanerne var redde for Goti-området fordi de ikke fikk noe tak på det. Dermed bombet de stedet sønder og sammen og gjorde det om til “dead mans land”. Befolkningen i området var derimot ikke klare til å overgi seg til amerikanerne - istedenfor rømte de under bakken. Sammen med Vietcong (geriljaen) bygget de et fantastisk underjordisk samfunn bestående av huler og tuneller.

Modell av hvordan undergrunnssystemet ser ut

Modell av hvordan undergrunnssystemet ser ut

Bomber som falt i området.

Bomber som falt i området.

Et skap fullt av dødelige våpen!

Et skap fullt av dødelige våpen!

Tunellene var 200 meter lange og inneholdt huler på to nivåer - 3 og 10 meter under bakken. Hulerommene var små, men inneholdt alt nødvendig; sykestue, kjøkken, møterom, soverom og våpenlager. Alle åpninger var skjult og luftehull ble kamuflert, røyk fra kjøkkenet ble ledet bort fra hulene og kom opp av bakken på et annet sted. De hadde “innlagt vann” og kunne oppholde seg i hulene en hel dag eller mer om nødvendig. I tillegg til huler og tuneller inneholdt området skjulehull for soldatene og voldgraver som hadde forbindelser til hulene samt en rekke hjemmesnekrede feller som var designet for å skade eller drepe fienden. Fantastisk!

DSC_0135

DSC_0135

DSC_0191

DSC_0191

Bambusrør blir en bra dusj ja!

Bambusrør blir en bra dusj ja!

Sykestue under bakken

Sykestue under bakken

Nam, nam; tradisjonell Khmer mat og varm te

Nam, nam; tradisjonell Khmer mat og varm te

Vietcong var ufattelig utspekulerte og umenneskelige i sin krigføring. I historien til vår guide virker det som om geriljaen glemte at det var andre vietnamesere de opprinnelig kriget mot og gikk over til å kun slåss mot amerikanere. Uansett; geriljaen rekrutterte unge jenter og gutter. De lagde nye våpen ut av gamle ved å bla. bruke deler av udetonerte amerikanske bomber til å lage krutt til egne skytevåpen. De ikledde seg falne amerikanske soldaters klær og vasket seg med amerikansk såpe for at amerikansktrente sporhunder skulle gjenkjenne lukten av dem som vennlige og gå rett forbi. De brukte eremitt-tuer som luftehull og snudde stroppene i sandalene slik at det skulle se ut som de gikk motsatt vei av hva de virkelig gjorde - utrolig oppfinnsomt. Hadde man drept en amerikaner ble man utropt til kriger og hadde man drept flere ble man en landshelt.

Luftekanal!

Luftekanal!

Noen som tror de får plass nedi dette hullet??

Noen som tror de får plass nedi dette hullet??

Skjulehull i bakken.

Skjulehull i bakken.

Der tråkket noen på en gressflekk i skogen........

Der tråkket noen på en gressflekk i skogen........

........og der ble noen spiddet og forgiftet ja......

........og der ble noen spiddet og forgiftet ja......

Nedgang rett fra skyttergrav

Nedgang rett fra skyttergrav

Nedgang til hulesystemet

Nedgang til hulesystemet

Alle gutters drøm ;-)

Alle gutters drøm ;-)

Demonstrasjon av diverse feller

Demonstrasjon av diverse feller

Her utvinnes det krutt fra en bombe

Her utvinnes det krutt fra en bombe

Sko som ble brukt under geriljakrigen

Sko som ble brukt under geriljakrigen

Uansett hvor mye de glemte grunnen til krigen og uansett hvor edelt eller ikke edelt målet deres var, så kan man ikke gjemme det faktum at deres krigføring var oppfinnsom og effektiv. Det var spennende å krype rundt i de underjordiske gangene, kun 35 år etter at de ble brukt som tilfluktsted under en blodig krig. Gangene er gjort større for turistene, men de er fortsatt meget trange og det er bare så vidt plass til å gå der dersom vi gikk sammenkrøket - endelig var det positivt å være lav - hehe! Klaustrofobisk følelse.

Da bærer det under bakken!

Da bærer det under bakken!

På tur inne i tunellsystemet :-)

På tur inne i tunellsystemet :-)

Trangt sa du??

Trangt sa du??

Etter 23 dager på reisefot nedover Vietnams kyst er det nå på tide å si farvell til det masete landet som vi etterhvert har lært å sette pris på for sin særegne sjarm. Neste stopp er Phnom Penh, Kambodsjas hovedstad. Nytt land; nye muligheter :-)

Posted by annemona 06:35 Archived in Vietnam

Email this entryFacebookStumbleUpon

Table of contents

Be the first to comment on this entry.

Comments on this blog entry are now closed to non-Travellerspoint members. You can still leave a comment if you are a member of Travellerspoint.

Enter your Travellerspoint login details below

( What's this? )

If you aren't a member of Travellerspoint yet, you can join for free.

Join Travellerspoint