A Travellerspoint blog

Tempelvandring i Bangkok del 1: Wat Arun

Flinke turister :-)

semi-overcast 32 °C

Hadde høye forventninger til bosted i Bangkok etter forrige besøks braksuksess. Ankom flyplassen i Bangkok slitne og leie etter en lang flytur med diverse stressende faktorer involvert. Ble plukket opp på flyplassen av en noe stresset sjåfør som desperat forsøkte å samle saueflokken bestående av to nordmenn og fire kinesere. Etter en meget behagelig kjøretur, ankom vi Bangkok Loft Inn; en liten perle som i aller høyeste grad svarte til forvetningene. Her hadde vi et enormt rom, tilsvarende bad med stor innglasset dusj og verdens herligste frokost med alt fra risretter til amerikansk frokost, samt frisk frukt inkludert! Herlig :-)

Bestemte oss for å være flinkere turister ved dette besøket i Bangkok enn det vi var forrige forsøk. Travet derfor avgårde ned mot elva med kurs for Wat Arun. Wat betyr enkelt og greit tempel, og dette templet kalles "temple of dawn" (solnedgangstemplet), fordi det visstnok skal være nydelig i solnedgang. Tok oss 30 min, en flaske vann, en del svette og en porsjon leting før vi fant frem til den gedigne stenklossen. Nå er det ikke så veldig flatterende å kalle et tempel for en stenkloss, men det var nettopp det dette tempelet var; en nydelig og detaljrik stenkloss :-)

DSC_1076

DSC_1076

DSC_1090

DSC_1090

DSC_1106

DSC_1106

La det være sagt først som sist; skal du i tempel i Thailand er det greit å ha burkaen klar. Her er det nemlig ufint å vise hud.....noe som selvfølgelig gjelder bare vestlige og da kun vestlige kvinner. Uanstendig som jeg er, gikk jeg i singlet og shorts; helt uakseptabelt sa munken. Så da ble det omslagsskjørt som skulle dekke bena mina, og sjal som i alle fall måtte dekke skuldrene; begge i nydelige matchende farger selvfølgelig :-p Mulig dette er et lite politisk korekt utsagn, men; det er da for pokker ikke min skyld at munker og andre religiøse fintfølende mennesker ikke klarer å holde diverse ting inne i buksa når de ser en skulder eller en ankel! Er det ikke en smule diskriminerende at kvinner må dekke seg til så mennene ikke skal føle seg tiltrukket?? Hadde skjønt det dersom jeg kom i bikini, miniskjørt eller shorts der halve rompa hang utenfor, da handler det om respekt for andres religion, men ærlig talt! Men men.......nok om det.....tildekket ble jeg uansett, så da slapp jeg inn.....dog i elefantstørelse og følte meg like tiltrekkende som en middels padde.....noe som muligens var meningen...... :-p

DSC_1149

DSC_1149

Wat Arun er et gammelt og annerledes tempel fullt av detaljer og bugnende prakt. Å vandre rundt der inne var som å komme til himmelen for en hobbyfotograf på konstant leting etter bra motiver! Vandret rundt her inne i lang tid, gikk opp trapper (som forøvrig ikke akkurat svarer til norsk HMS standard), tittet på detaljene og så gamlebyen fra fugleperspektiv - morro :-)

DSC_1115

DSC_1115

DSC_1091

DSC_1091

DSC_1167

DSC_1167

DSC_1179

DSC_1179

DSC_1161

DSC_1161

DSC_1156

DSC_1156

DSC_1084

DSC_1084

DSC_1086

DSC_1086

DSC_1097

DSC_1097

DSC_1101

DSC_1101

DSC_1103

DSC_1103

DSC_1108

DSC_1108

DSC_1114

DSC_1114

DSC_1123

DSC_1123

DSC_1147

DSC_1147

DSC_1143

DSC_1143

DSC_1140

DSC_1140

DSC_1133

DSC_1133

DSC_1153

DSC_1153

DSC_1155

DSC_1155

DSC_1166

DSC_1166

DSC_1177

DSC_1177

DSC_1189

DSC_1189

DSC_1190

DSC_1190

DSC_1182

DSC_1182

DSC_1163

DSC_1163

DSC_1195

DSC_1195

DSC_1217

DSC_1217

DSC_1223

DSC_1223

Etter tempeltittingen tok vi en elvebåt over til gamlebyen. Trodde ikke våre egen ører da vi hørte prisen; 3 baht - noe som tilsvarer ca 50 øre :-) På vår vandring så vi mye rart; alt fra munkeutsalg via kjempebudhaer til lampeskjermer laget av ferske blomster. Var en opplevelse bare å gå i gatene i gamlebyen! Tok oss en gåtur gjennom en park,hvor vi ble intervjuet av to thaijenter som skulle ha eksamen i engelsk, og fikk være vitne til den store kongesangsermonien for første gang. Kongesangsermonien som jeg har døpt den foregår daglig. Da spilles kongesangen på alle offentlige steder, alle stopper opp ved lyden av den, stiller seg opp i stram honnør mens sangen spilles og fortsetter sitt daglige liv som om ingenting har skjedd når sangen er over; fasinerende! Og så fikk vi være vitne til den store trimbevegelsen. Den store trimbevegelsen er aerobic i parkversjon. Inneholder en instruktør, to sinnsykt svære høyttalere, forferdelig musikk og utalllige lokale i alle aldre, størrelser og formklasser. Var veldig så fasinerende å sitte å se på at parkveier og åpne plasser ble fyllt opp av mennesker som var mer eller mindre istand til å følge de enkle trinnene. Morsomst var det med en litt stor dame uten koordinasjon som falt av allerede under oppvarmingen.....jaja....hun prøvde i alle fall, og underholdende var det :-)

DSC_1227

DSC_1227

DSC_1229

DSC_1229

DSC_1221

DSC_1221

Fergetur :-)

Fergetur :-)

DSC_1233

DSC_1233

Kveldsgym i parken!

Kveldsgym i parken!

Hadde planer om å gå tilbake for å se på Wat Arun i kunstig opplyst tilstand etter mørkets frembrudd. Planer som ble effektivt stoppet av øs pøs regnvær ikke en, men to ganger så nattbesøket har vi dermed spart til vårt desemberbesøk i Bangkok.

DSC_1194

DSC_1194

På en av våre vandringer opplevde vi noe merkelig; en mann stoppet oss på vei over en bru. Han gestikulerte og fortalte oss på gebrokken engelsk at vi ikke burde fortsette den veien vi var på vei, siden det foregikk en stor demonstrasjon lenger ned i gata. Demonstrasjonen hadde visstnok blitt voldelig og politi og vakter var på plass med våpen. Mannen anbefalte oss heller å gå en annen vei, hvor han fortalte hvor fint det var. Vi nikket og smilte, men fortsatte naturligvis den veien vi hadde planlagt å gå. Jeg var klar for bra bilder av vil demonstrasjon....men ble noe skuffet da vi kom fram til et livlig kjøpesenter; fullt av gale shoppere, men ingen demonstranter.

DSC_1241

DSC_1241

Utenfor et av kongens mange hjem!

Utenfor et av kongens mange hjem!

Det å få seg mat viste seg å være noe vanskelig i strøket der vi bodde. Spurte på hotellet om det var noen bra spiseteder i nærheten. Svaret var ja, og pekingen foregikk i retning rett over gata. Så da vandret vi rett over gata, bare for å finne ut at resepsjonisten hadde pekt på en gaterestaurant, noe som betyr ekkel ma i form av bakterier og dårlig hygiene, kjøkken som er mer en vogn enn et kjøkken og mat som har ligget fremme hele dagen.....så det ble ingen besøk på gaterestaurant for vår del. Fant oss alikevel ett søtt spisested etterhvert, hvor den velsmakende middagen kostet sånn ca 15 kr per pers - ikke værst! Og så fant vi ishimmelen. Ishimmelen har til og med et navn; Swendsens!!!! Swendsens er en amerikansk iskjede som har eksistert i mange herrans år. Her får man kjøpt is i alle former og varianter; iskake, is i kjeks, iskreasjoner og isfondue - og alt til en meget billig penge. Som sagt, i alle former og fasonger! Sinnsyke kaloribomber, men det hindret oss ikke fra å besøke stedet hele tre ganger ;-) Se for deg et beger som er fyllt med nøtter og karamesaus i bunnen, har to sinnsykt store og gode iskuler overtrukket med flytende varm sjokolade. På toppen er det deilig krem, en liten snickerssjokolade, mer karamelsaus, nøtter og et sjokoladetrekt cocktailbær.........fikk du lyst på is nå?? ;-)

DSC_1334

DSC_1334

Verdens herligste kaloribombe!!!!!!!!!! :-)

Verdens herligste kaloribombe!!!!!!!!!! :-)

Ble til og med tid til et ordentlig parkbesøk, tur på nattmarked og generell byvandring. Hadde seg slik at min kjære lokalbank fant det forgodt å sperre et av mine kort mens jeg var i Malaysia (alt grunnet en misforståelse, noe banken selvfølgelig ikke var villige til å innrømme og lot kortet mitt forbli sperret. Fantastisk god reklame for Toten Sparebank som jeg har store planer om å forlate som kunde når jeg kommer tilbake til Norge!) og jeg dermed måtte få et nytt kort tilsendt. Kortet ble sendt til den norske ambasaden i Bangkok (takk til snille ansatte ved ambasaden!) og siden vi satte av en hel dag til korthenting og bare brukte en halv dag på ambassadeleting, så hadde vi litt tid til overs. Spiste en herlig lunch på en restaurant vi hadde fått anbefalt gjennom Tripadvisor. Lammekoteletter marinert i hvitløk og rosmarin var absoutt ikke å forakte etter de siste ukers noe uspennende kulinariske opplevelser oppe i fjellene. Etter vel fortært lunch gikk vi ned til en søt liten park, hvor vi tilbragte en solrik ettermiddag. Her beskuet vi klokketårn og mosjonister, hilste på skilpadda "Petter" og nøt livet :-)

DSC_1259

DSC_1259

Historiens festligste dør!

Historiens festligste dør!

En aldri så liten budda butikk............

En aldri så liten budda butikk............

Noen som ønsker seg lampeskjerm av friske blomster??

Noen som ønsker seg lampeskjerm av friske blomster??

The big sving; midt i en rundkjøring :-)

The big sving; midt i en rundkjøring :-)

Viktig med store kongebilder ja!!!!

Viktig med store kongebilder ja!!!!

Elli elefant på tur med lille på slep Eldar :-)

Elli elefant på tur med lille på slep Eldar :-)

Til og med figuren på McDonalds har fått et nationalistisk preg!

Til og med figuren på McDonalds har fått et nationalistisk preg!

DSC_1285

DSC_1285

DSC_1291

DSC_1291

DSC_1295

DSC_1295

DSC_1297

DSC_1297

DSC_1300

DSC_1300

Lille her skilpadde :-) Han her heter Gunnar :-)

Lille her skilpadde :-) Han her heter Gunnar :-)

DSC_1309

DSC_1309

DSC_1313

DSC_1313

DSC_1321

DSC_1321

DSC_1322

DSC_1322

Etter mørkets frembrudd dukket kveldsmarkedet opp. Da ble fortauene i kjøpesenterområdet forvandlet fra noenlunde gåbare til handlegate hvor det var så si umulig å bevege seg fremover. Her fantes boder på boder med nyttige og unyttige ting; det man ikke fikk kjøpt her er det ikke verdt å kjøpe! Mamma; det var omtrent som å være på nattåpent på Lena, bare at du må gange utesalgsstedene med ca 100 og antall mennesker per kvadratmeter med ca 1000. Ble ingen handling på oss, men ble overstimulert hva visuelle inntrykk angår!

Markedsgate i Bangkok; her er gatene alltid travle!

Markedsgate i Bangkok; her er gatene alltid travle!

DSC_1135

DSC_1135

DSC_1329

DSC_1329

Posted by annemona 06:47 Archived in Thailand Comments (0)

Ape på rullebanen...........og 30 til inne på flyplassen!

Et kaotisk sted ved navn Kathmandu!

semi-overcast 26 °C

Å komme til Thamel i Kathmandu, hovedstaden i Nepal, var som å komme tilbake til sivilisasjonen. Det sier egentlig mer om hvor usivilisert det er oppe i Himalaya enn hvor sivilisert det er i Kathmandu.....for veldig sivilisert er det ikke her! Nepal er ett av verdens fattigste land, noe som gjenspeiles i gatebildet. Thamel, som er bydelen vi bodde i, er “turiststrøket” og inneholder av den grunn trekkingbutikker i alle varianter og størrelser. Her ble det solgt og kjøpt både nytt og gammelt utstyr, samt fake merkevarer til den store gullmedalje; med påfølgende kommentar om at det var ekte som bare det. Lurer på hvor dumme de egentlig tror at vestlige turister er!?! Før avreise til Himalaya skaffet vi oss smårask som var lurt å ha med på turen, bla “Marmot” soveposer til ca 300 kroner hver; fantastisk kvalitet som det nesten ikke fløy fjærer fra....for å si det sånn så var vi glade for at vi ikke møtte på noe tjære på veien - hehe!

DSC_0672

DSC_0672

De trange gatene i Thamel skal deles mellom biler, boder, fotgjengere, selgere og rickshawer.....muligens unødvendig å nevne at dette kan skape noen underlige situasjoner... :-) For de som ikke har reist i dette kaotiske landet, så kan jeg opplyse om at rickshawer er sykkelversjonen av tuk tuk, altså en sykkel med en vogn bak som folk kjøres rundt i. Fungerer omtrent som en taxi; du sier hvor du skal, avtaler pris og håper du blir kjørt til rett sted (noe som skjer i ca 10 % av tilfellene.....). Siden dette er sjåførens levebrød, kan du si at de er noe ivrige. Føles litt som tankegangen deres er; “hvit = penger”, for så fort de fikk øye på oss på gata kom de syklende bort, avbrøt enhver samtale og maste ustoppelig. Var underholdende de fire første gangene, men etter det ble det plagsomt og motbydelig. Men, men....å lure penger fra turister er levebrødet deres så får vel unnskylde dem litt.......

DSC_0677

DSC_0677

Vårt bosted i Kathmandu var “Hotel Courtyard”; et nydelig hotell, hvor å gå inn dørene føltes som å komme til himmelen. I rettferdighetens navn må det vel sies at vi ikke hadde all verdens sammenligningsgrunnlag eller forventninger etter te - husene i Himalaya........men dog! Stedet var i gammel stil og hadde en gang vært et bolighus. Her fantes søte rom med eget bad, nydelig opplyste ganger, søt spisesal med herlig frokost inkludert, bar og sist men ikke minst et fantastisk bibliotek! Eierne var en hyggelig amerikansk dame (ja, du leste riktig!) og hennes Nepalesiske mann. De hadde arvet stedet etter hans foreldre og hadde nå drevet det i fire år. Den amerikanske damen bød på historier og gjorde stedet veldig så hyggelig ved å personlig hilse på alle gjestene og være i biblioteket hvor hun drakk vin og snakket livlig med alle på kveldstid :-) Rett og slett et fantastisk sted med enda mer fantastisk atmosfære :-)

DSC_0679

DSC_0679

DSC_0682

DSC_0682

DSC_0687

DSC_0687

DSC_0697

DSC_0697

Avreise fra Nepal gikk selvfølgelig ikke helt knirkefritt. Vi visste på forhånd at Jet airways som vi skulle fly med ikke var et helt prima flyselskap, men hadde ikke helt kalkulert inn i beregningene at ethvert menneske på hele flyplassen i Kathmandu skulle være like talentløse.........! Sikkerhet står høyt på prioritetslista på flyplassen........høyere enn at passasjerene er fornøyde og høyere enn at flyet er i noenlunde rute. Dessuten er det et annet viktig poeng her; det er en viss forskjell på god sikkerhet i form av bra sikkerhetskontroll og mange dårlige sikkerhetskontroller. La meg illustrere;
Her er det sikkerhetssjekk ved bagasjeinnlevering, ved inngangen til international terminal, ved rulletrappa opp til gaten, ved inngang til gaten, enda en på innsiden av gaten og sist men ikke minst; en på vei inn på flyet! Er det rart ting tar litt tid!?!? Bare sånn for å gjøre dette systemet så håpløst som mulig så er det en egen kø for kvinner og en for menn. Mennene blir sjekket nøye, mens damene blir tatt med innenfor et forheng og får beskjed om å gå videre. Endelig var alle de unødvendige sikkerhetssjekkene over, og flyet var bare litt forsinket.....trodde vi...... Men Katmandu hadde selvfølgelig en aldri så liten avskjedsgave på lur til oss; Vi ble plassert på busser for å kjører ut til flyet. Var selvfølgelig ny sjekk ved inngangen til bussen, og gjett hva; gjennomgang av hver enkelt passasjer sin håndbagasje og kropsvisitering ved trappa inn til flyet - i øs pøs regnvær! Denne herlige seansen tok over en time, slik at flyet som var forsinket i utgangspunktet ble ytterligere en time forsinket; herlig tenkte vi som hadde fly videre fra India......med en times margin! Makan til dummenikkler; hadde vært gjennom tre gjennomlysinger av håndbagasjen, fem kropsvisiteringer og tre lett sjekk av håndbagasje og lommeinnhold.......og så mente de det var behov for en til på tross av at flyet var forsinket! - fascinerende!!!!!!!

Bare for å gjøre hele apeopptrinnet enda mer komisk, så ble flyet ytterilgere forsinket....og gjett hvofor...... Ape på rullebanen.....fantastisk! Denne gangen var det i alle fall en ekte ape som ikke visste bedre, ikke en forkledd som menneske :-)

Men som så ofte før, så ordnet det seg til slutt. På tross av at vi landet etter at det andre flyet skulle lettet, så holdt de flyet vårt til Bangkok til etter at vi (og de fleste andre) kom oss på. Ble selvfølgelig ytterligere forsinket av tre høyst unødvendige sikkerhetssjekker med gjennomlysning og det hele på flyplassen i Dehli. Tror vi trygt kan utrope oss selv til norske mestere i flyplassmaraton. Men etter den nette sum av 11 sikkerhetskontroller, kom vi oss på flyet og landet trøtte men happy i Bangkok. Føltes virkelig som å komme hjem til noe kjent :-)

Posted by annemona 23:24 Archived in Nepal Comments (1)

Nedturen som aldeles ikke ble noen nedtur :-)

Jordskjelv på menyen :-S

all seasons in one day 20 °C

Dag 9 og 10. Lobuche; forsøk på å bli friske nok til å gå inn til Evereset basecamp og Kallapathar.

DSC_0392

DSC_0392

Etter en bra dag i fjellheimen dag 9, ble natten til dag 10 en feberherjet natt med hodevondt og lite søvn. Dette forstyret naturlig nok vår opprinnelige plan om å gå den siste etappen dagen etter. Føltes feil å snu nå som målet endelig var innenfor rekkevidde. Everest basecamp var en dagsmarsj unna og bare noen små høydemeter opp, mens Kallapathar, som ligger på 5550 m.o.h og har utsikt til Everest på en klarværsdag, befant seg fattige fire timer unna. Formen tilsa at vi absolutt ikke skulle gå oppover i høyden denne dagen, men siden vi ikke var klare til å gi opp enda, ble det en natt til på 4950 meter i håp om at morgendagen skulle bringe bedre dagsform.

DSC_0394

DSC_0394

DSC_0397

DSC_0397

DSC_0400

DSC_0400

DSC_0404

DSC_0404

Nå er det knapt noen hemmelighet at kroppen ikke klarer å bli frisk på 5000 meter. Dag 10 innebar dermed absolutt ingen bedre form enn dagen før. Våknet fem på morgenen til nydelig klarvær og sol. Synet som møtte meg når jeg åpnet døra ut fra te-huset var helt ubeskrivelig! På alle sider av oss fantes det ufattelig høye, majestetiske fjell! Fantastisk! Til alle som har vært her; dere vet definitivt hva jeg snakker om! Til alle som ikke har vært så heldige å ha vært her; må oppleves!!!!

DSC_0406

DSC_0406

DSC_0407

DSC_0407

Har fått kravlet meg opp på 5000 meter :-)

Har fått kravlet meg opp på 5000 meter :-)

DSC_0414

DSC_0414

DSC_0416

DSC_0416

DSC_0417

DSC_0417

DSC_0420

DSC_0420

DSC_0423

DSC_0423

Etter frokost og bildeseanse tok vi en rekalkullering og bestemte oss for at det var på tide å snu. Føltes litt tungt der og da siden ting var så nære, men helsa må gå forran alt og vi innså at det tross alt er ganske så formidabelt å ha vært på 5000 meter over havet. Og som Øyvind så fint sa; “de som kjenner oss vet at vi hadde hatt null problemer med å gå den siste biten dersom helsa hadde tillatt det”.

DSC_0424

DSC_0424

Dag 11 til 16; Fra Lobuche til Lukla
Fra 5000 meter over havet til 2840 meter over havet. Stort sett klarvær og masse spennende å se på. Klar forbedring hva høydemeter og form angår :-)

DSC_0441

DSC_0441

Turen nedigjen fra Lobuche til Lukla tok seks dager, medregnet tre hviledger; en i Periche og to i Namche. Hviledagene kom ikke fordi vi var så slitne (noe vi forsåvidt også var.....) men fordi vi hadde fly nedigjen fra Lukla 24. september (som forøvrig er bursdagen til min kjære lillesøster :-)) og siden Lukla ikke er noe utpreget fint sted så ville vi heller bruke de fire dagene vi hadde til overs i fjellheimen :-) Hadde et ørlite håp om, at formen skullle bli bedtre i Periche slik at vi kunne gå opp igjen. Noe den desverre ikke ble, så etter to netter på det søte hotellet i Periche, gikk turen videre nedover.

DSC_0449

DSC_0449

Minne med Ama Dablam i bakgrunnen :-)

Minne med Ama Dablam i bakgrunnen :-)

DSC_0477

DSC_0477

DSC_0489

DSC_0489

Morener til den store gullmedalje :-)

Morener til den store gullmedalje :-)

Var ganske så heldige med været på nedfarten og hadde dermed bra utsikt så si hele veien. Å gå ned igjen fra en sånn høyde i Himalaya innbærer naturlig nok mye vandring i nedoverbakke, men også en del vandring bortover og overraskende mye vandring oppover. Var til tider slitsomt, men luftveiene skjerpet seg ettersom vi sank høydemetre og vi visste at det tross alt ikke var så hardt som å gå opp uansett.

IMG_1168

IMG_1168

IMG_1165

IMG_1165

IMG_1169

IMG_1169

IMG_1181

IMG_1181


IMG_1179

IMG_1179

En helt normal småby i Hamalaya

En helt normal småby i Hamalaya

Slitne men happy; nærmer oss Lukla :-)

Slitne men happy; nærmer oss Lukla :-)

IMG_1186

IMG_1186

IMG_1189

IMG_1189

Stabilt byggverk! Krangel med naboen kan lett løses med sag - hehe!

Stabilt byggverk! Krangel med naboen kan lett løses med sag - hehe!

DSC_0491

DSC_0491

På tide å brygge sitt eget vann! Kanskje ingen pangsuksess når vannet blir brunt og lukter svovel??? - hehe!!

På tide å brygge sitt eget vann! Kanskje ingen pangsuksess når vannet blir brunt og lukter svovel??? - hehe!!

DSC_0501

DSC_0501

Mannen i porten :-)

Mannen i porten :-)

Alt som har blitt gått opp må gåes nedigjen også........lårmusklene har fått seg en aldri så liten trim for å si det sånn....... :-)

Alt som har blitt gått opp må gåes nedigjen også........lårmusklene har fått seg en aldri så liten trim for å si det sånn....... :-)

Nok en bru.....passert noen av dem ja :-)

Nok en bru.....passert noen av dem ja :-)

Nedturen ble en opptur :-)

Nedturen ble en opptur :-)

DSC_0532

DSC_0532

Tåke og trollsk stemning i fjellheimen :-)

Tåke og trollsk stemning i fjellheimen :-)

DSC_0548

DSC_0548

Dag 12; Himalaya rister!
Og så er et en ting som vi allerede har advart foreldre om, men som jeg ikke har sagt noe om her. Er mer en opplevelse enn en ting egentlig.......vi har opplevd jordskjelv! Den 18. september hadde vi kommet oss til nedre Pangboche på 3930 meter. Hadde bestillt yakstek til middag og satt og koste oss med en spørrebok da ting begynnte å riste. Ingen av oss forsto helt hva som skjedde. Vi var de eneste gjestene på stedet og betjeningen (familien som bodde der!) var ute. Ristingen ble kraftigere og kraftigere, og ble akkompanert av et voldsomt bulder. Ting i hyllene begynnte å falle. Jeg trodde det var noe (generator eller lignende) som var i ferd å gå i lufta i kjelleren. På vedovnen forran oss sto det en stooooor jernkjele med kokende vann. Da denne også begynnte å riste, sprute kokende vann utover og true med å velte var ristingen i gulvet så kraftig at det var umulig å sitte stille. Øyvind erklærte da at vi måtte ut. Å bevege seg over gulvet føltes ut som å gå på en trampoline og å gå ned trappa til bakkenivå var en aldri så liten atletisk øvelse. Men; gikk veldig så bra og innen vi kom oss ut på gata stoppet skjelvet. Kom et minietterskjelv en times tid etterpå, men det skjelvet var så lite at vi det ikke skapte mer enn krusninger i et vannglass. Var en helt surealistisk følelse underveis, og det slo meg faktisk ikke at det var et jordskjelv før det hadde holdt på en stund. Ganske så sykt å ha opplevd. Det sykeste er kanskje ikke at vi har opplevd jordskjelv, men at vi opplevde det i Himalaya!

Kiosken i bygningen der vi bodde etter skjelvet........ja....det ristet!!!

Kiosken i bygningen der vi bodde etter skjelvet........ja....det ristet!!!

Alle husene i Pangboche besto prøven. Inne på te-huset hvor vi bodde hadde horder av brus, øl og vannflasker veltet, men ellers så alt bra ut. Vertinnen var hvit av skrekk og fastslo at “dette hadde aldri skjedd før”, mens det naturlig nok tok litt tid før middagsmaten kom på bordet. Ble en merkelig kveld hvor alle satt å ventet på “what`s next?” mens ingenting skjedde. Ødeleggelsene var verre lengre ned i dalen. I Kathmandu døde tre mennesker utenfor den britiske ambassaden da en vegg raste sammen.

Steinras over stien etter gårsdagens risting!!

Steinras over stien etter gårsdagens risting!!

Mere jordskjelvødeleggelser!!

Mere jordskjelvødeleggelser!!

Vi hadde ingen ide om hva som ventet oss nedover; landsbyer kunne være jevnet med jorden for alt vi visste! Var en smule fornøyde da vi så Namche Baazar i det fjerne; like hel. På vår vandring så vi utraste stier, steinras, stengjerder som hadde falt ned og hus som hadde mistet en vegg eller to, men helgigvis hadde ingen menneskeliv gått tapt i fjellheimen. Den aller største virkningen etter skjelvet så vi og opplevde for den saks skyld, da vi kom til den siste hengebrua før Lukla........den eksisterte rett og slett ikke lenger! Jord og sten hadde rast ut i dalen og tatt med seg brua på sin vei. Dette resulterte i at vi (og alle andre) måtte klatre oss 20 minutter oppover lia, for å gå rundt både dalen og raset. Var en helt merkelig følelse å vite at brua vi hadde gått på noen dager tidligere nå ikke fantes lenger og at det var gått et ras like under bena på oss.

Ødeleggelser etter jordkjelvet........Håper ingen satt på diddelido når et det ramlet.......

Ødeleggelser etter jordkjelvet........Håper ingen satt på diddelido når et det ramlet.......

DSC_0586

DSC_0586

DSC_0589

DSC_0589

Sånn kan det gå når jordskjelv rammer Himalaya!

Sånn kan det gå når jordskjelv rammer Himalaya!

Ødeleggelser etter jordskjelvet.....her var det en gang en bru over dalen, men jordras tok hele brua så vi måtte gå en aldri så liten omvei for å komme over på andre siden.

Ødeleggelser etter jordskjelvet.....her var det en gang en bru over dalen, men jordras tok hele brua så vi måtte gå en aldri så liten omvei for å komme over på andre siden.

Ødeleggelser etter jordskjelvet. Stien har rast ut og kampestener ligger i veien.

Ødeleggelser etter jordskjelvet. Stien har rast ut og kampestener ligger i veien.


Endelig tilbake i Namche; godis og brus som belønning etter en lang og anstrengende gådag :-D

Endelig tilbake i Namche; godis og brus som belønning etter en lang og anstrengende gådag :-D

DSC_0559

DSC_0559

Hefalomp? Ompa Lompa? Nei da, det er en Gompa :-)

Hefalomp? Ompa Lompa? Nei da, det er en Gompa :-)

En av de hundre porter som finnes rundt omkring i Himalaya.

En av de hundre porter som finnes rundt omkring i Himalaya.

Namche Bazaar - det nærmeste vi kom sivilisasjonen i Himalaya!

Namche Bazaar - det nærmeste vi kom sivilisasjonen i Himalaya!

Byby Namche

Byby Namche

DSC_0578

DSC_0578

Vel plassert på et tehus i Lukla (forøvrig det samme som vi spiste frokost på første dagen), kunne vi endelig kose oss med pizza og en velfortjent seiersøl. Turen hadde vart i 17 hele lange, slitsomme, morsomme, krevende og opplevelsesrike dager.........og vi hadde tross alt klart oss ganske bra :-)

Superdupergodt med pizza og brus etter at vi har kommet oss tilbake til Lukla (16 dager etter at v var her forrige gang!)

Superdupergodt med pizza og brus etter at vi har kommet oss tilbake til Lukla (16 dager etter at v var her forrige gang!)

Det rosa rommet! Ett av de beste stedene vi bodde på hele turen :-)

Det rosa rommet! Ett av de beste stedene vi bodde på hele turen :-)

Utsikt fra rommet vårt i Phakding :-)

Utsikt fra rommet vårt i Phakding :-)

Vi var ofte de eneste gjestene på te-husene og det føltes dermed mer som et homestay enn hotell/lodge/te-hus. Føltes egentlig som å være på hytta :-)

Vi var ofte de eneste gjestene på te-husene og det føltes dermed mer som et homestay enn hotell/lodge/te-hus. Føltes egentlig som å være på hytta :-)


DSC_0590

DSC_0590

DSC_0599

DSC_0599

Flyturen nedigjen til Kathmandu gikk som smurt. Var strålende vær og god sikt. Kilte litt i magen da rullebanen tok slutt, men befant oss flyende i lufta. Fjellene så vidunderlige ut fra lufta og vi landet stødig som bare det :-) Følte meg aldeles ikke utrygg på noe som helst tidspunkt. Nå viste det seg i ettertid at eventuell frykt nok hadde vært berettiget. Har seg nemelig slik at et fly (riktignok et annet selskap) krasjet i en fjellvegg på samme rute dagen etter. Tragisk ulykke hvor 19 mennesker mistet livet. Priste oss lykkelige for at vi hadde flydd dagen før og kom trygt frem! Nei mammaer og papper; det vi gjorde var egentlig ikke farlig og dette var første dødsulykke på ti år!

Starbucks hører selvfølgelig hjemme i Himalaya så vel som i en hvilken som helst storby - hehe!

Starbucks hører selvfølgelig hjemme i Himalaya så vel som i en hvilken som helst storby - hehe!

Avreise fra Lukla i strålende vær :-)

Avreise fra Lukla i strålende vær :-)

Her tar rullebanen slutt....da er det bare å holde seg fast og håpe på det beste ;-)

Her tar rullebanen slutt....da er det bare å holde seg fast og håpe på det beste ;-)

Himalaya sett fra lufta

Himalaya sett fra lufta

DSC_0633

DSC_0633

Byby Himalaya!!

Byby Himalaya!!

DSC_0656

DSC_0656

Kathmandu ved innflygning

Kathmandu ved innflygning

Omlasting av flyet; her tas setene vi nettopp satt på ut og byttes ut med råvarer, sponplater, komfyrer og andre letthåndterlige ting som skal fraktes oppover i fjellet!!

Omlasting av flyet; her tas setene vi nettopp satt på ut og byttes ut med råvarer, sponplater, komfyrer og andre letthåndterlige ting som skal fraktes oppover i fjellet!!

Og så er det noen som har hatt bursdag siden forrige innlegg; Gratulerer masse med dagen Marita og håper du hadde en super feiring Ågot Marie - gleder meg til å komme hjem til Norge og ta en kaffe sammen, snakke om “gamle dager” og få en oppdatering på nåtiden :-)
Gratulerer masse masse masse med 24 års dagen kjære lillesøstera mi! Håper du fikk akkurat den bursdagen du ønsket deg :-)
- bursdagsgave ligger klar i sekken min ;-)

DSC_0595

DSC_0595

Posted by annemona 06:53 Archived in Nepal Comments (0)

"Into thin air" :-)

Et lite fjelleventyr fra Himalaya :-)

all seasons in one day 16 °C

Så var det på tide å si noen ord om vår mye omtalte Himalaya vandring. På skrivende tidspunkt er vi trygt plassert på et hotell i Kathmandu og vår fjellvandring har vært historie i to dager allerede. Det har vært en tur full av inntrykk, opplevelser, oppturer og nedturer. Bilder har blitt tatt i haugevis, og for at det ikke skal være helt uoverkommelig å lese alle mine tanker, så har jeg delt opp min beretning i dager, slik at hver dagestappe beskrives hver for seg. Jeg er full av forståelse dersom du velger å kun titte på bildene og ønsker deg en god fornøyelse (og anbefaler at du finner deg en kaffekopp full av rykende varm deilig kaffe) dersom du velger å lese hele min lille beskrivelse av vårt store eventyr :-)

DSC_0368

DSC_0368

Dag 1; Flytur fra Kathmandu til Lukla, Gåtur fra Lukla til Monju.
2800 meter over havet til 2835 via 2650 m.o.h. 5 Timers vandring i variert terreng. Overskyet med innslag av sol.

IMG_1073

IMG_1073

Dag en ringte vekkeklokka kvart på fem. Grunnen var flytur og målet var fjellandsbyen Lukla i Himalaya. Innlandsflyplassen i Nepals hovedstad Kathmandu er egentlig en stor vits og ligner mer på et blikkskur enn en flyplass. Sita airways som var vårt utvalgte flyselskap er muligens landets mest upålitelige flyselskap og flystripa i Lukla hvor vi skulle lande er visstnok en av verdens vanskeligste å lande og ta av fra. Så............odsene var ikke akkurat med oss. Men etter diverse venting og noe frusterasjon ble vi stablet inn i et pitte lite tomotors fly med plass til den nette sum av 10 passasjerer, en pilot, en co pilot og en heldig flyvertinne. Flyturen i seg selv var noe humpete, men etter 32 minutter med herlig utsikt og litt kiling i magen (og en høneblund for min del....) landet vi stødig og stilfullt på Lukla airport langt inne i Himalaya :-) Her ventet en del masing i form av “You need guide”? og “No guide?” og “Need porter Sir?”. Enkelte spurte også om vi var en del av en gruppe, noe vi nikket bekreftende til, selvsagt uten å nevne at gruppa bare besto av oss to. Etterhvert fikk vi dyttet alle inpåslitne Nepalesere vennlig bort og satt avgårde på vår vandretur.

Klar for avgang!

Klar for avgang!

Sommerfugler i magen!

Sommerfugler i magen!

Velkommen ombord!

Velkommen ombord!

Kathmandu i fugleperspektiv

Kathmandu i fugleperspektiv

Utsikt over Himalaya fra flyet

Utsikt over Himalaya fra flyet

Lukla flyplass..........å lande her føles litt ut som å kjøre karusell - hehe!

Lukla flyplass..........å lande her føles litt ut som å kjøre karusell - hehe!

Vi hadde planlagt og forberedt oss til denne turen lenge, og det er vel ikke til å legge skjul på at det kribblet litt i magen da vi tok de første skrittene i Himalaya. Votter, luer, soveposer og andre nødvendigheter hadde vi skaffet oss i Kathmandu, mens sekkene ble sikret allerede på New Zealand. Vi hadde trent ved å gå opp på alle topper vi kom over underveis på reisen fra Australia til Nepal, og følte oss egentlig ganske forberedt. Sammen hadde vi besluttet å gå uten guide og uten bærer, noe som innebar at vi måtte bære vår egen bagasje og finne veien selv.

IMG_1048

IMG_1048

Hengebruer har vi passert mange av. Kilte litt i magen første gangen :-)

Hengebruer har vi passert mange av. Kilte litt i magen første gangen :-)

DSC_0277

DSC_0277

Etter en mindre vellykket frokost på et av stedets gjestehus la vi avgårde på vår gåtur med 10 kilos ryggsekker, kart og kompass, samt godt mot. På vår vei så vi nydelige åser, imponerende fossefall og gyngende hengebruer. Vi fikk snart vårt første møte med sherpaene; Himalayas gale bærere som bærer usannsynlig tunge bører av alt fra vann til poteter via dører og komfyrer. Det er nemmelig kun en måte å frakte ting på i Himalaya, og det er ved å bære det. Her finnes ingen biler. Det som finnes av transportmidler er derimot Yak`er. Bilene er mennesker og vogntogene er yaker. Kuene er hellige, så de kan ikke brukes til den slags......det kan derimot deres muskuløse slektning yaken. Yakene lastes fulle av bagasje, jages oppover lia og tramper stort sett på den eller det som kommer i dens vei. Godt råd i Himalaya; stå alltid på oversiden av stien (altså så langt bort fra stupet som mulig) når du hører bjelleklang; det betyr “kom deg ut av veien.....her kommer noe som er større og tyngre enn deg!”.

Hva skjer a?????

Hva skjer a?????

Vandrende sekker?? Litt av noen bører disse skjerpaene bærer!!!

Vandrende sekker?? Litt av noen bører disse skjerpaene bærer!!!


Vandring bak en skjerpa. Min sekk føltes plutselig lett når jeg så børen hans......!

Vandring bak en skjerpa. Min sekk føltes plutselig lett når jeg så børen hans......!

Etter ca fem timer vandring i stigende og synkende terreng, ankom vi Monju på 2835 meter. Monju er et lite sted man helst føler for å gå forbi, men er like vel et nødvendig stopp på veien. Fant oss et overnattingssted med eget rom og dusj til 35 kr. Ikke værst tenkte vi og duret inn. Til vår store lykke var rommet innredet i den mest glorete stil du kan tenke deg med rosa, turkis og lime grønt interiør og bare for å understreke det hele så hadde ikke Monju strøm den dagen.......men........vi fikk oss mat, en dusj og fikk sovet så kan vel egentlig ikke klage :-)

DSC_0279

DSC_0279

Hvert samfunn har sin egen store sten med uthugget religiøst buskap....kanskje noe rart, men underholdende!

Hvert samfunn har sin egen store sten med uthugget religiøst buskap....kanskje noe rart, men underholdende!

DSC_0281

DSC_0281

IMG_1058

IMG_1058

IMG_1054

IMG_1054

Bakker har vi gått mange av!!!!

Bakker har vi gått mange av!!!!

IMG_1060

IMG_1060

Vårt herlige rom i Monju ;-)

Vårt herlige rom i Monju ;-)

Dag 2: Monju til Namche Bazaar.
2835 m.o.h til 3440 m.o.h. Fire timer med sinnsyk stigning. Sol med en velkommen tilskying utover dagen.

IMG_1067

IMG_1067

Dagens etappe var en av de tøffeste stigningene på hele turen. Vi visste at det ville bli tungt, men halvveis var jeg taknemelig for at jeg faktisk ikke visste hvor tungt det kom til å bli på forhånd. Vi slet oss opp trappetrinn for trappetrinn, steg for steg. Stigningskurven var så bratt at vi formelig kunne se at vi steg meter for meter. Elva forsvant stadig lenger ned under oss, mens dagens mål kom stadig nærmere.

Fin hengebro! Slik skal den egentlig se ut......da vi kom tilbake eksisterte den ikke lenger :-S

Fin hengebro! Slik skal den egentlig se ut......da vi kom tilbake eksisterte den ikke lenger :-S

IMG_1078

IMG_1078

Ikke helt oppe enda nei!

Ikke helt oppe enda nei!

Var både sliten og lei, da Øyvind sa; “vet du hvor denne kiosken ligger?” For å være ærlig så kunne jeg ikke brydd meg mindre; jeg ville bare til Namche så lidelsen skulle ta slutt. Svarte allikevel at jeg ikke hadde den villeste anelse og fikk til svar “Namche Bazaar”. Måtte spørre oppigjen både en og to ganger, men innså til slutt at frelsen var innen rekkevidde - ikke en time unna slik antatt :-) Vinglet oss opp den siste lia og fikk endelig ta hele “byen” i nærmere åsyn. Er vel unødvendig å fortelle at det smakte h##### godt med pizza og cola når vi endelig kom frem....særlig siden jeg hadde sett for meg to uker med stekt ris :-)

DSC_0285

DSC_0285

DSC_0287

DSC_0287

Pengetelling! Blir noen kilo i seddler når man må ha med penger for 17 dager - hehe!

Pengetelling! Blir noen kilo i seddler når man må ha med penger for 17 dager - hehe!

Utsikten fra rommet i Namche

Utsikten fra rommet i Namche

Dag 3: Hviledag i Namche. Gåtur Namche - Kumjung - Kunde - Namche.
Dagstur opp til 3830 meter i strålende solskinn. Fire timers vandring for så å vende tilbake til utgangspunktet for å sove.

Namche Bazaar sett fra oven

Namche Bazaar sett fra oven

Grunnet de svimlende høydene i Himalaya, må man (rettelse; bør man) ta en dag i ny og ne hvor man går opp til et høyere punkt i løpet av dagen for så å komme tilbake til lavere høyde for å sove. Dette kalles akklimatisering og hjelper til med å motvirke høydesyke. Høydesyke kan oppstå dersom kroppen (hjernen) ikke får nok oksygen grunnet mindre o2 tetthet jo høyere opp man kommer. Høydesyke kan føre til hodevondt, kvalme, svimmelhet og slapphet og kan i verste fall (på vår høyde....) medføre at man må snu. Så.....bedre føre var enn etter snar som min mor pleier å si :-) Alle kan få høydesyke, men de generelle rådene er ta det rolig, vær hydrert og ta akklimatiseringsdager for å forberede kroppen på at det kommer til å bli mindre oksygen. Fulgte rådene så godt vi kunne vi altså; lover!!

Ett av verdens høystliggende hoteller med upåklagelig bakgrunn!

Ett av verdens høystliggende hoteller med upåklagelig bakgrunn!

Namche Bazaar :-)

Namche Bazaar :-)

DSC_0303

DSC_0303

Hele Himalaya er full av flaggrekker med religiøst trykk på :-)

Hele Himalaya er full av flaggrekker med religiøst trykk på :-)

Vi la ut på vår gåtur i strålende solskinn og med drømmesikt. I Himalaya kommer tåka (som egentlig er skylaget) sigende utover formiddagen, så her gjelder det å være tidlig oppe. Denne dagen hadde vi både flaks og var tidlig oppe, og hadde dermed all verdens utsikt mens vi snirklet oss opp trappene til toppen av Namche “by”. Namche så fantastisk ut i fugleperspektiv der det solte seg i skråningen, og vi ble ikke mindre bergtatt da vi krysset en flystripe og fikk se både fly og helikopterlanding i løpet av to minutter. På vår ferd møtte vi to tyske gutter som var i samme ærend som oss og slo av en prat om strategi og planer mens vi tok en velfortjent hvil.

DSC_0307

DSC_0307

Skjerpaer i farta :-) Dagens forsyninger har ankommet Namche.

Skjerpaer i farta :-) Dagens forsyninger har ankommet Namche.

DSC_0309

DSC_0309

Fly inn for landing i Namche :-)

Fly inn for landing i Namche :-)

Helikopteravgang på miniatyrflyplassen ved Namche

Helikopteravgang på miniatyrflyplassen ved Namche

DSC_0316

DSC_0316

DSC_0320

DSC_0320

Etter hvilen gikk ferden videre oppover. Vi så både verdens høystliggende hotell, morgendagens sti og to løpske hester før vi fikk øye på Khumjung og Khunde i det fjerne. Å vandre gjennom de to små landsbyene var som å dra to hundre år tilbake i tid. Alle husene var slitne stenbygninger. Gresset på jordene ble slått med sigd og høyet ble tørket ved å henge det opp på stengjerdene. Merkelig!

DSC_0321

DSC_0321

Øyvind forran Ama Dablam!!!!!

Øyvind forran Ama Dablam!!!!!

DSC_0328

DSC_0328

Dag 4; Namche Bazaar til Tengboche.
3440 m.o.h. til 3867 m.o.h. Seks timers dagsetappe. Først flat fin gåtur langs fjellsiden og så en sugende stigning. Klart fra Namche, men tett tåke da vi ankom Tengboche.

DSC_0331

DSC_0331

Dagen begynte tidlig og sikten var upåklagelig da vi satte vagårde. Hadde utsikt til hele dalen og diverse høye fjell, noe som bidro til at første del av dagens etappe gikk veldig så lett. Her hadde vi vår første beskuelse av Ama Dablam, Nuptse og Everest, alle imponerende fjell med snø på toppene :-)

DSC_0329

DSC_0329

DSC_0335

DSC_0335

DSC_0343

DSC_0343

Del to av dagens etappe gikk desverre ikke fullt så lett. Vi snakker her om en stigning som var så bratt og lang at jeg tok meg selv i å tenke at jeg gruet meg til vi skulle gå nedigjen samme strekning.....mens vi slet oss oppover. Stigningen kostet og tok ufattelig mye tid. Tidsbruken skyldtes hovedsaklig vår målsetning om å unngå høydesyke, noe som innebar at vi helst ikke skulle bli andpustne. Etterhvert ble dette en umulighet da bakken ble brattere og brattere og vi ble mer og mer utålmodige, men vi prøvde så godt vi kunne å slentre oss oppover lia i sneglefart.

Dagstur opp fra Namche

Dagstur opp fra Namche

Stigning, stigning og mere stigning!!!

Stigning, stigning og mere stigning!!!

IMG_1094

IMG_1094

Ble en liten jubelscene inni en port (alle vet at enhver landsby med respekt for seg selv har en stoooor port.....særlig på 3800 meter - hehe!) da vi innså at vi hadde kravlet oss opp på toppen; slitne og sultne. I det øyeblikk vi nådde toppen begynte det å bøtte ned, noe som medførte en noe uklok avgjørelse om å overnatte på første og beste sted. Hotell begrepet er noe vidt her oppe og dette “Hotellet” var selvfølgelig intet unntak. Stedet så bra ut fra utsiden, men var mildt sagt uferdig på innsiden. Nå skal det sies at ved nærmere ettersyn var nok ikke alternativet noe bedre siden Tengbuche hadde hele to åpne overnattingssteder, men himmel........noe hotell var det knapt. Rommet ble skilt fra neste rom av sponplater, vinduene var så gistne at gardinene blafret når vinduene var lukket og dusjen besto av en bøtte lunkent vann - luksus ja :-) Til stedets forsvar så må det sies at den dårlige opplevelsen nok ble forsterket av en guttegjeng med 5 dansker som tømte hotellets barskap og hadde brytekamp og skrikekonkuranse rett utenfor vårt rom tre timer etter at vi hadde sovnet....herlig!

To glade sjeler som endelig er oppe månsterstigningen opp ti Tengbuche :-)

To glade sjeler som endelig er oppe månsterstigningen opp ti Tengbuche :-)

IMG_1103

IMG_1103

En ting som var adskillig mer morsomt med gudsforlatte Tengboche enn vår natt på det såkalte hotellet, var stedets munkekloster. Buddhistene må nemmelig være snille med alle, dyr så vel som mennesker, siden enhver skapning kan være en gjenfødt sjel. Ble dermed et noe morsomt opptrinn da en yak bestemte seg for å trave opp trappen til klosteret....og ingen kunne jage den utigjen. Enda morsommere var det at det sto en liten notis utenfor klosteret om at damer vennligst måtte holde seg utenfor i september, siden det var meditasjonsmåneden. Notisen i seg selv var ikke så morsom, det var derimot det faktum at yaken fikk komme inn i klosteret, men ikke jeg. Litt usikker hva jeg skal synes om at en yak kommer høyere opp på rangstigen enn meg - hehe!

Yack på vei opp trappa til klosteret :-)

Yack på vei opp trappa til klosteret :-)

Dag 5: Tengboche til Periche.
3867 m.o.h til 4240 m.o.h. Fem timers gåtur som ble kronet av overgangen over et pass på 4270 meter. Overskyet vær med gløtt av sol som etterhvert gikk over til lett regn og tett tåke. Høyden begynner å merkes og det er et kaldt drag i lufta.

IMG_1114

IMG_1114

Dagens etappe var langdryg og krevende. Kanskje mest krevende i den forstand at vi begynte å komme så høyt at lufta er merkbart tynnere. I sammensettning med litt tette luftveier og noe dårlig dagsform grunnet forkjølelse er ikke det akkurat noen suksess oppskrift. Første del av dagsetappen var lett; sank ca 100 høydemeter ned til en broovergang, før stien skjøt oppover i lia igjen. Pustet og peset oss oppover stien til vi befant oss i Pangboche. Her ble det en velfortjent lunchstopp før turen gikk videre oppover i høyden.

Hvit plastsekk med bein? - neida, bare en overlesset skjerpa

Hvit plastsekk med bein? - neida, bare en overlesset skjerpa

Velfortjent hvilepause

Velfortjent hvilepause

På vår vei videre oppover passerte vi en ny landsby for hver 100 meter vi steg til vi fant oss selv på vei til toppen av Periche pass som ligger på svimlende 4270 meter over havet. Var tuuuuuungt å komme opp til passet, men belønningen var desto større da vi kom oss opp :-) Vi visste at vi på det tidspunkt befant oss på dagens høyeste punkt og at resten av etappen bare var barnemat i forhold. I tillegg hadde vi nådd målet om å komme oss opp på 4000 meter, noe som var en aldri så liten seier i seg selv :-)

Tåka tok oss like før vi nådde Periche

Tåka tok oss like før vi nådde Periche

Mens vi gikk ned på andre siden av passet med retning Periche kom tåka sigende og det tok ikke lang tid før den lå tett som en vegg. Var en vill følelse å gå rundt i tåka og vite at vi egentlig vandret blant skyene i fjellheimen som inneholder verdens høyeste fjell :-) Til vår store forskrekkelse ble idyllen forstyrret av oppdagelsen om at våre danske venner ankom Periche minutter før oss. Men; spionerte litt og krabbet oss inn på et sted de gikk rett forbi. Stedet vi valgte viste seg å være billig og dårlig, samt inneholde en gruppe med skrålete engelske ungdommer. Men fikk både mat og noe søvn denne gangen også (begynner å se et mønster her - hehe!)

Brødrene yak på utkikk :-)

Brødrene yak på utkikk :-)

Dag 6: Hviledag i Periche
Hviledagen som ble en ordentlig hviledag. Standby på 4240 meter. Vindfull dag med god sikt fra morgenen av.

DSC_0349

DSC_0349

Så var det på tiden med en ny aklimatiseringsdag for å gi kroppen en sjanse til å venne seg noe til den tynne lufta. Ideelt sett skulle vi gått opp noen hundre meter på dagstur i dag, men min dagsform tilsa noe helt annet. Av den enkle grunn endte vi opp med en skikkelig hviledag som inneholdt spørrespill og avslapping med en bok. Vi orket ikke tanken på å våkne på det slitne stedet hvor vi var innlosjert en morgen til; tok oss en tittetur og endte opp med et kupp :-) Fant en lodge (langt unna lodgestandard selvfølgelig.....) hvor de hadde en koselig spisesal/stue, nydelig mat og hvor vi var de eneste gjestene - perfekt!

DSC_0356

DSC_0356

DSC_0352

DSC_0352


Minnesmerke over de som har dødd på sin ferd opp Everest

Minnesmerke over de som har dødd på sin ferd opp Everest

Vi gikk oss en minitur på flatmark, mest for å røre oss litt denne dagen også, før Øyvind la ut på en litt lengre tur mens jeg lå på senga og leste i min nyanskaffede kriminalroman. Etter mørkets frembrudd ble det rent så koselig når vertskapet fyrte opp i ovnen, vi spilte spørrespill og spiste turens beste middag så langt (kylling med stekte poteter, kokte grønnsaker og saus) akkompanert av stearinlys :-)

Yak mamma og yak baby på morgentur :-)

Yak mamma og yak baby på morgentur :-)

Et lite fjellminne fra en strålende dag :-)

Et lite fjellminne fra en strålende dag :-)

Dag 7: Periche til Dughla (Thukla)
4240 m.o.h. til 4620 m.o.h. Fire timers gåing i nydelig, men kaldt vær. Lang slak strekning før klatringen begynte.

Jo høyere opp, jo kaldere. Best å få på lue og våtter når forkjølelsen herjer.

Jo høyere opp, jo kaldere. Best å få på lue og våtter når forkjølelsen herjer.

Var noe diskusjoner på morgenen i dag før vi bestemte oss for å fortsette. Situasjonen var den at jeg var rimelig forkjølet og hadde hatt feber dagen før. På den høyden vi nå befant oss og høyere opp er det om ikke umulig, så i alle fall meget usannsynlig at man blir i bedre form. Vi visste at dagens etappe inneholdt en del tøff stigning og var usikkre på hvor klokt det var å fortsette. Etter en kopp te så verden heldigvis mye lysere ut og kroppen kjentes ok så da var det bare en ting å gjøre; få sekkene på ryggen og sette avgårde :-)

En nydelig dag i den nepalesiske fjellheimen :-D

En nydelig dag i den nepalesiske fjellheimen :-D

Dughla var opprinnelig ingen stopp på ruta vår; vi hadde tenkt å gå helt opp til Lobuche på en dag, men etter litt lesing i diverse litteratur forsto vi at 600 meters stigning på en og samme dag var litt for mye høydemessig sett og la inn en ekstra stopp. Gåturen opp de 400 høydemeterene vi skulle var tøff nok, og jeg var glad vi ikke skulle lenger da vi så Dughla (som består av to hus og et skur!!!) forran oss. Vi befant oss over 4500 meter over havoverflaten!!!!!

Vi har endelig nådd Dugla på 4620 meter :-)

Vi har endelig nådd Dugla på 4620 meter :-)

Oppholdet her skulle vise seg å bli alt annet enn behagelig; vi snakker hull i bakken til do, tynn luft, stinkende spisesal og redsel for å falle ned i førsteetasje hver gang du går over gulvet. Som om bostedet ikke var ille nok, så ble Øyvind i dårlig form. Ble en søvnfattig natt som inneholdt en del bekymring og ny vurdering om å snu.

Dag 8: Dughla til Loubuche.
4620 m.o.h. til 4950 m.o.h. Fire timers gåtur som til vår store overraskelse viste seg å gå lettere enn antatt. Overskyet og sol om hverandre.

Incoming yak!!!!!!!

Incoming yak!!!!!!!

Dagens etappe begynnte meget tungt, med flere hundre meters stigning over Dughla pass. Stigningen passet dagsformen dårlig og vi pustet og peste oss oppover. Til vår store overraskelse nådde vi en topp full av noe som lignet gravstener og landskapet flatet ut. Våre gjettninger om en gravplass var ikke langt fra sannheten. På toppen av Dughla pass (4800 m.o.h) ligger nemlig en minnesplass/gravplass for mange av de som har mistet livet under sin ferd opp på Everest. Det var en høytidelig og merkelig stemning der oppe og jeg følte meg rent priviligert som fikk lov til å gå et stykke i disse eventyrlystne menneskenes fotspor. Tror vi ble distrahert av hele opptrinnet. Distrahert eller ikke distrahert; dagsformen løsnet i alle fall litt og resten av etappen gikk strålende i slak oppoverbakke, mens vi skravlet og hadde det superfint på tur i Himalaya :-)

Mini yack :-)

Mini yack :-)

Et lite hus i Himalaya.......

Et lite hus i Himalaya.......

Endelig kommet oss opp til svimlende høyder!!!!!!

Endelig kommet oss opp til svimlende høyder!!!!!!

Innen vi kom oss til Lobuche var sikten dårlig og det lå regn i lufta. Så ingen av de nærliggende fjellene, men visste at gigantene lurte rett bak skyene. Vi fikk oss hvert vårt etterlengtede ostesmørbrød, følte oss mye bedre og planla turen videre. Ble vitne til en noe merkelig sammenplastring av en engelskman som tydelig hadde ramlet og dermed trengte litt omsorg, før vi tok kvelden fulle av lykke over å ha nådd 4950 meter og nytt håp om å komme enda lenger.

Kukaketørking! - nei, jeg tuller ikke.......her lages det flate pannekaker av kubæsj, som så tørkes i sola og brukes til brensel.....jammi!

Kukaketørking! - nei, jeg tuller ikke.......her lages det flate pannekaker av kubæsj, som så tørkes i sola og brukes til brensel.....jammi!

Volleyballkamp på 4950 meter over havnivå!!!!!

Volleyballkamp på 4950 meter over havnivå!!!!!

Lobuche; 4950 meter over havet :-D

Lobuche; 4950 meter over havet :-D

Fortsettelse følger ;-)

Posted by annemona 08:59 Archived in Nepal Comments (1)

Ko Phangan, dykking og avskjed med Ko Samui

Tre dager som inneholdt alt fra voldelig massasje via 22 meter under havets overflate til bueskyting :-)

all seasons in one day 31 °C

Så ble det endelig dykking på oss!!!!!!! Ble hentet med tuk tuk grytidlig på morgenen, kjørte speed båt ut til dykkerstedet og var tilbake på hotellet etter to fantastiske dykk før kl to - det kaller jeg effektivt! Våre to dykk fant sted på Sail Rock. Sail Rock er en av dykkingens giganter, g man kan visstnok ikke dykke i asia uten å ha dykket her......er visst en fornærmelse - hehe! Var godt å komme seg under vann igjen og titte litt på undervannslivet :-) Var litt dårlig sikt første dykket, men andre dykket var fantastisk! Svømte gjennom en vertikal åpning i koralrevet som førte oss mange meter oppover. Så diverse fisker og haugevis med koraller. Personlig synes jeg Temple i Malaysia var finere, men så var vi tross alt sinnsykt heldige med forholdene når vi dykket der. Har ingen bilder fra turen, så tenkte dere skulle få møte Gunnar og se litt bilder fra det søte stedet vi bodde på Ko Samui istedenfor :-)

CSC_0770

CSC_0770

DSC_0194

DSC_0194

DSC_0203

DSC_0203

DSC_0201

DSC_0201

Ko Samuis naboyø er kjent for å være en eventyrlig fin øy. Nysjerige som vi er, kunne vi ikke la andre fortelle oss dette uten å sjkke det ut selv. Så; da ble det dagstur til Ko Phangan. Ankom øya tidlig på morgenen etter beskuing av soloppgang på ferga over fra Ko Samui. Hadde i høyeste grad stor mangel på alt som het plan for dagen, men endte opp med en deilig frokost på et lokalt bakeri og fornøyde smil til alle tuk tuk sjåførene som glante ulmskt på oss da vi overså de og heller gikk bort å leide oss en scooter :-)

CSC_0175

CSC_0175


DSC_0004

DSC_0004

DSC_0008

DSC_0008

DSC_0013

DSC_0013

DSC_0031

DSC_0031

DSC_0002

DSC_0002

DSC_0036

DSC_0036

Ko Phangan består hovedsakelig av en festedel dit alle fjortisene (sorry folkens, men sånn er det!) drar for å komme seg på fullmåne fest, halvmånefest, fraværende månefest og ellers alle andre unnskyldninger som finnes for å drikke seg kanakas. Den andre delen av øya er fantastisk! Vi bestemte oss for å suse oppover i høyden med vår scooter; opp fra fergeleiet i sørenden av øya på langs opp til nordenden av øya. Hele operasjonen tok oss vel under en time i ren kjøretid, men så hadde det seg jo slik at det var litt av hvert å se på underveis..... :-)

Første stopp var en nationalpark, hvor det var tid for litt klatring igjen. Riktignok ikke like mye klatring som i Angthung, men utsikten var allikevel upåklagelig. Hadde utsikt over hele øya og litt :-)

DSC_0038

DSC_0038

DSC_0046

DSC_0046

DSC_0052

DSC_0052

Stopp nummer to på vår scooterferd mot nord var et Kinesisk tempel. Ble litt skuffet da vi kjørte inn porten og så kun et lite hus med gulltak. Tok imidlertid fort tilbake den skuffelsen når vi gikk rundt huset og fant et mildt sagt imponerende tun fullt av minst like imponerende bygninger. For ikke å nevne den nydelige rammen fjellene rundt skapte :-) Ja; jeg var nok en gang fasinert :-)

DSC_0059

DSC_0059

DSC_0067

DSC_0067

DSC_0068

DSC_0068

DSC_0072

DSC_0072

DSC_0076

DSC_0076

DSC_0078

DSC_0078

DSC_0081

DSC_0081

DSC_0087

DSC_0087

DSC_0097

DSC_0097

DSC_0098

DSC_0098

DSC_0100

DSC_0100

DSC_0102

DSC_0102

DSC_0110

DSC_0110

DSC_0112

DSC_0112

Siste stopp på kjøreturen fra sør til nord var noe så nytt og spenennde som bueskyting, siden vi var i det lekne hjørnet. Kunne rett og slett ikke dy oss når vi hadde muligheten til å leke med noe som potensielt er veldig farlig (ikke for oss vel og merke, men for alle rundt :-)) Var på skikkelig bane og det hele :-) Fikk først opplæring og prøveskyting noen ganger, før det ble "alvår". kan avsløre at bueskyting er langt fra så enkelt som det ser ut for og mye mye mye mer anstrengende enn jeg hadde trodd på forhånd!

DSC_0118

DSC_0118

DSC_0132

DSC_0132

DSC_0140

DSC_0140

Læringskurven var bratt og vi gikk fra å ha problemer med å sette pila i bua til å skyte innertiere på 30 minutter. Nå var nok ikke avstanden til blinkene helt som på konkurranse, men det var uansett en vanvittig mestringsfølelse å få det til :-) Konkuransemennesker som vi er, ble det litt alvår i lekingen. Endte til slutt med å bli en grei fordeling på det hele, siden Øyvind fikk den beste tavla (altså den beste poengsummen på en runde), mens jeg fikk den beste pila (nærmest midten av blinken). Må innrømme at det var en noe god følelse å sende avgårde aller siste pil og kjenne at den ble bra lenge før den traff innertieren :-)

DSC_0138

DSC_0138

DSC_0155

DSC_0155

DSC_0135

DSC_0135

DSC_0157

DSC_0157

Stoppet på diverse strender nedover kysten tilbake mot fergeleiet. Bueskytingens anstrengelser hadde gjort oss sultne, så vi stoppet og spiste lunch på en strand på veien. Utsikten var som vanlig herlig, og vi fikk servert både kokosnøtt og frisk fruktshake :-) Mens vi tittet på livet kom et hverdagslig syn trillende forbi; rullende gatekjøkken. Var litt ulikt fra den rullende potetboden på Gjøvik kan du si........ Denne rullede kiosken innebar en moped, en stoooooor sidevogn med bod og tak og en stk eldre dame. Damen stoppet doningen, viftet bort fluene og solgte grillet kjøtt, grønnsaker og kald brus til forbipasserende. Ja; vi nøyde oss med å se på :-)

DSC_0160

DSC_0160

DSC_0169

DSC_0169

DSC_0162

DSC_0162

DSC_0173

DSC_0173

Vel tilbake på Ko Samui var det tid for vår siste middag på øya, noe som føltes ltt vemodig siden vi følte oss hjemme her etter våre ti dager i paradis. Valgte å tilbringe kvelden på Johns, som er en nydelig liten restaurant med tilsvarende god mat! Liten beskjed til søstern; du hadde elsket Johns!!!! Her fikk vi nemelig en lilla orkide med hver ting vi bestilte. Så da ble det både orkide i håret og god mat i magen :-) Avsluttet det hele med en fantastisk tallerken med oppkuttet frisk frukt! Så fancy ut og smakte vanvittig godt! Lurer på om vi kan putte kokken i sekken og ta han med videre??? ;-) Ble en verdig avsluttning på noen herlige dager på Ko Samui :-)

DSC_0190

DSC_0190

DSC_0191

DSC_0191

DSC_0192

DSC_0192

DSC_0193

DSC_0193

Er en ting jeg ikke har skrevet om som vi gjorde mens vi var på Ko Samui; Thai Masasje! Thai Masasje er en voldelig for for masasje som ikke er å anbefale for sarte sjeler. Inebærer kort fortalt at en mann eller en dame legger full kraft og tyngde til mens han eller hun delvis står oppå deg, setter albue og heler inn i musklene dine og drar eller dytter alt de kan for å få leddene dine til å knekke. Det var uhyre vondt i gjerningsøyeblikket, vi følte oss mørbanket i ca et døgn etter seansen, men så........... ca 24 timer etter seansen kjente vi det herlige resultatet - den voldelige behandlingen hjalp faktisk :-)

Onsdag kveld var det på tide å si farvell til Ko Samui og sette nesen mot Bangkok. Turen foregikk på nattog og vi hadde bestemt oss for å utforske førsteklasse. Førsteklasse innebar at vi fikk vår egen låsbare kupee og om ikke voldsomt gode senger så i alle fall en levelig køyeseng. Ble mye skravling og geni spilling, og hadde til slutt opparbeidet et så stort søvnbehov at vi sloknet begge to :-)

DSC_0198

DSC_0198

DSC_0208

DSC_0208

DSC_0214

DSC_0214

DSC_0218

DSC_0218

Trodde egentlig ikke at det var mulig, men overaskende nok ankom vi et bosted som var enda finere enn alle andre steder vi har bodd. Han som eier hotellet bor her selv og leier ut noen rom. Da vi kom hit passe slitne og trøtte, plasserte han oss i en herlig sofa og serverte oss kald iste før han fortalte oss om byen - den lille forskjellen som gjør at man trives :-) Frokosten er hjemmelaget og inneholder alt fra ris, til frokostblanding. Det føles mer som å treffe igjen en slektning man ikke har sett på en stund enn å bo på hotell :-)

I går hadde vi tidenes regnvær her! Gikk fra skyfri himmel til regn på noen minutter. Styrtregnet varte i fem timer, og da det endelig lettet litt utpå kvelden var gatene fulle av vann. Da snakker jeg ikke om vann som i det spruter når bilene kjører, men vann som i biler og motorsykkler kommer ikke frem og gående vasser i 40 cm vann når de beveger seg utendørs. Så da fikk vi vasse i sølevann til knes også :-) Var en spennende opplevelse jeg ikke vært for uten :-p

Har blitt mye praktisk ordning og styring og lite sightsing, siden Nepal står for tur (hjelp!). Nå er storsekkene plassert på lager (føler meg tjue kilo lettere - bokstavelig talt :-)), og småsekkene pakket til randen med fjellutstyr og gnagsårplaster. Vi er rett og slett klare fora avreise :-)
I morgen (eller rettere sagt i natt) ringer vekkeklokka 04.00 og neste stopp er Kathmandu i Nepal. Har tre dager "i sivilisasjonen" før det bærer opp i fjellheimen. Målet er Everest basecamp på litt over 5000 meter over havet. Er noe uvisst hvor realistisk dette målet er siden ingen av oss har vært på lignende tur tidligere og høydesyke er en overhengende fare som lett kan sette en stopper for det hele. Tror hverken vi eller noen andre skal ha noen realistiske forhåpninger om at vi faktisk skal nå basecamp siden vi ikke skal ha hverken skjerpa eller guide, men vi tar det som en hyggelig tur og går så langt vi kommer. For meg er det et ganske så heftig, men uttalt mål å nå 5000 meter, men tar alt utover å starte på oppstigningen som en bonus :-)

En naturlig konsekvens av at den ekte fjellheimen nå står for tur, er at det blir stille både her på bloggen og på andre kommunikasjonskanaler i noen uker fremover. Kjære mødre, pappaer, søster, bror, venner og andre kjente og kjære; vennligst ikke bli bekymret, det finnes det ingen grunnlag for og vennligst ikke ha for høye forhåpninger hva resultat angår :-) Sender et lite pip underveis dersom muligheten skulle by seg, men tipper dette er "på gjensyn" frem til 26.september. Kan opplyse om at vi gleder oss til møtet med verdens største fjellmassiv med skrekkblandet fryd :-)

DSC_0217

DSC_0217

DSC_0224

DSC_0224

Posted by annemona 07:27 Archived in Thailand Comments (2)

(Entries 21 - 25 of 80) « Page 1 2 3 4 [5] 6 7 8 9 10 .. »